Etiopisk-ortodoks faste forklart: ukentlige fastedager og fastetider

Hvor mange dager i året dekker den etiopisk-ortodokse fasten?

Tradisjonen i Den etiopisk-ortodokse tewahedo-kirken fastsetter omtrent 180 fastedager i året for lekfolk, og nærmere 250 for munker, nonner og prester, ifølge kirkelige kilder. Det tallet dekker to ulike former for faste: en ukentlig rytme med onsdager og fredager, og en rekke fasteperioder knyttet til kirkekalenderen, der den lengste varer i nesten to måneder.

Det er mye sammenlignet med de fleste kristne tradisjoner, og det preger hverdagslivet i Etiopia på en svært konkret måte: hva som lages hjemme, hva restaurantene setter på menyen, og hvilke dager en familie kanskje planlegger et bryllup eller et stort måltid rundt.

Ordet for faste på amharisk er tsom. Du ser det på menyer, i uttrykk som ye-tsom (faste-, brukt som adjektiv om en rett), og i navnene på de fleste av de enkelte fastene nedenfor, som stort sett begynner med Tsome- etterfulgt av det som minnes.

Hvilke dager fastes det hver uke?

Onsdag og fredag, hver uke, hele året, med ett unntak: de femti dagene etter Fasika (etiopisk-ortodoks påske), da den ukentlige fasten oppheves som en del av påskefeiringen. I 2026 faller Fasika på 12. april, så pausen varer omtrent fra midten av april til begynnelsen av juni.

• Onsdag holdes fordi kirkens tradisjon regner den som dagen da Sanhedrin bestemte seg for å gå til aksjon mot Jesus.
• Fredag holdes til minne om korsfestelsen.
• Utenom pausen etter påske kommer de to ukentlige fastedagene igjen uten unntak, i motsetning til noen av fasteperiodene, som flytter seg fra år til år.

Hva kan du ikke spise under den etiopisk-ortodokse fasten?

På en fastedag er regelen enkel: ikke kjøtt, ikke meieriprodukter, ikke egg og ikke smør. Med vestlige kostholdsbegreper er det et vegansk kosthold så lenge fasten varer – alt kommer fra planter.

Tidspunktet er det andre laget, og det er det besøkende som regel overser. Streng etterlevelse betyr å ikke spise noe som helst før kl. 15, og deretter innta ett enkelt måltid på ettermiddagen eller kvelden. Noen faster slik på alle fastedager; mange andre holder seg til matrestriksjonene uten tidsbegrensningen, eller holder noen faster strengt og andre mer løst. Noen troende unngår også alkohol i fasteperioder.

Fasteperiodene: fasten før påske, adventsfasten og de andre

I tillegg til det ukentlige mønsteret med onsdag og fredag fastsetter kirken flere lengre, daterte faster. Kildene varierer litt når det gjelder nøyaktig antall dager og startdatoer, siden noen er knyttet til den faste etiopiske kalenderen og andre flytter seg med Fasika, men hovedtrekkene er de samme:

• Abiy Tsom (den store fasten, også kalt Tsome Hudade): den lengste fasten, omtrent 55 til 56 dager før Fasika, satt sammen av tre kortere perioder etter hverandre.
• Tsome Nebiyat (adventsfasten, også kalt profetenes faste eller Tsome Gahad): omtrent 40 dager, fra slutten av november til begynnelsen av januar, og avsluttes med etiopisk jul (Gena, 7. januar).
• Apostlenes faste (Tsome Hawaryat): begynner mandagen etter pinse og varer til 26. eller 29. juni, så lengden varierer fra år til år – alt fra rundt 10 til over 40 dager, avhengig av når Fasika falt.
• Filseta (fasten før Marias himmelfart): 15 dager, fra 7. til 21. august – det vil si at den pågår akkurat nå denne måneden.
• Tsome Nenewe (Ninive-fasten): bare 3 dager, mandag til onsdag, omtrent tre uker før den store fasten begynner.
• Gahad: endagsfaster dagen før jul og dagen før helligtrekongersdag.

Hvorfor regnes ikke alle grønnsaksretter som fastemat?

Dette er detaljen som lurer nesten alle som ikke har vokst opp med det. En gryte kan være laget utelukkende av linser, kikerter eller grønnsaker og likevel ikke regnes som fastemat, på grunn av én ingrediens: niter kibbeh, et klarnet smør som er småkokt med krydder – ingefær, hvitløk, besobela (hellig basilikum), bukkehornkløver, kardemomme, kanel med mer – og som ligger til grunn for mye av den vanlige etiopiske matlagingen.

Fordi niter kibbeh er smør, er alt som lages med det et meieriprodukt, punktum, uansett hvor mange grønnsaker som er i gryta. For å gjøre den samme retten egnet til faste bytter kokkene ut smøret med planteolje, noen ganger en krydret variant kalt yeqimem zeyet, som lages på samme måte som niter kibbeh, men med vegetabilsk olje i stedet for smør.

Shiro: ett navn, to svært ulike retter

Shiro – en gryte av malt kikertmel eller bondebønnemel – er det tydeligste eksempelet. Grunnlaget er naturlig vegansk, og det er nettopp derfor det er en typisk fasterett. Men det samme navnet på en meny kan bety en variant laget med niter kibbeh, som ikke er fastemat, eller en variant laget med olje, som er det. Det finnes også en variant med kjøtt, kalt bozena shiro. Tre retter, ett navn, og forskjellen er usynlig med mindre du spør eller allerede kjenner kjøkkenet.

1. Shiro laget med niter kibbeh (smør) – ikke en fasterett.
2. Shiro laget med olje, noen ganger merket ye-tsom-shiro (faste-shiro) – vegansk og egnet til faste.
3. Bozena shiro, med kjøtt – ikke en fasterett, og ikke vegetarisk.

Hvor strengt holder folk egentlig fasten?

Det varierer enormt. Kirken lærer at alle over omtrent sju år forventes å holde fastene, men i praksis spenner etterlevelsen fra presteskapet og eldre eller mer troende lekfolk som holder hele kalenderen – inkludert regelen om å spise først på ettermiddagen – til folk som bare faster i den store fasten, bare på onsdager og fredager, eller ikke i det hele tatt.

Hvor man bor, betyr også noe: både forskere og kirkelige kilder påpeker at fasten ofte holdes strengere i enkelte landsbyer og høylandssamfunn enn i deler av Addis Abeba, der man oftere er mer fleksibel. Det finnes ingen enkelt, riktig måte å beskrive hvordan en etiopisk-ortodoks kristen faster på – det avhenger av personen, familien og ofte den konkrete fasten.

Selve den store fasten er et godt eksempel på hvordan én faste kan bestå av flere lag. Kildene beskriver den som satt sammen av tre kortere perioder etter hverandre: en periode på 8 dager kalt Tsome Hirkal, en periode på 40 dager kalt Tsome Arba (som speiler de 40 dagene Jesus fastet i ørkenen), og en siste periode på 7 dager, Tsome Himamat, som dekker den stille uke frem til selve Fasika.

Hvorfor dette betyr noe hvis du blir kjent med noen fra Etiopia

Hvis du sender meldinger til eller møter noen fra Etiopia – også via en app som Amarbis – kan fasten påvirke helt vanlige ting: hvilken restaurant som passer for en date på en onsdag, om en videosamtale skjer før eller etter kl. 15 i den store fasten, eller hvorfor en familiesammenkomst i august dreier seg om Filseta. Ingenting av dette krever at du gjetter på noens personlige tro. Det er rett og slett nyttig, faktabasert bakgrunn for et land der anslagsvis 44 % av befolkningen er etiopisk-ortodokse, og der fastekalenderen er en synlig del av hverdagen og matkulturen, enten den enkelte holder den strengt eller ikke.